Plastgjenvinning er en relativt ung bransje, men har vært gjennom en rivende utikling på få år. – Miljøeffekten er undervurdert, mener Trond Lia.

Plastgjenvinning er en relativt ung bransje, men har vært gjennom en rivende utikling på få år. – Miljøeffekten er undervurdert, mener Trond Lia.

Gjenvinning av plastfolie er neppe det Kari og Ola plasserer øverst på lista over miljøtiltak med god effekt. Men hos Norfolier GreenTec AS vet de at deres bidrag er viktig for å gjøre Norge grønnere.

 

Administrerende direktør Trond Lia i Norfolier GreenTec er ikke i tvil om at landets beslutningstakere ønsker å satse på de beste og mest effektfulle miljøtiltakene. Han er derimot ikke like sikker på at tiltakene de velger alltid er de beste.

– Ta for eksempel elbilsatsingen. Elbiler løftes fram som et helt sentralt bidrag i Det grønne skiftet. Og elbilsatsingen er kjempeviktig! Vi synes det er flott at satsingen er blitt tilgodesett med 2,3 milliarder statlige kroner, ifølge beregninger gjort av Transportøkonomisk institutt, sier Lia. Samtidig mener han det er et tankekors at myndighetene ikke satser like sterkt i næringer som bidrar minst like mye til å redusere CO2-utslippene.

– Norfolier GreenTecs bidrag til å redusere CO2-utslippene, er større enn effekten av den totale elbilsatsingen. Vår virksomhet skjer helt uten subsidier. Jeg håper derfor flere beslutningstakere ser mulighetene i økt satsing på plast gjenvinning. Fordi det er virkningsfullt, teknologien er lett tilgjengelig og man trenger bare gjøre mer av det som allerede gjøres.

Stort vekstpotensial

For at Norfolier GreenTec og andre som driver med gjenvinning av plast skal kunne øke produksjonen, og dermed redusere CO2-utslippene ytterligere, mener Lia at bransjen trenger bedre rammebetingelser. 

– Med bedre rammer vil norsk industri kunne bli markedsledende på dette området. I dag utgjør gjenvinningskapasiteten bare fire prosent av det totale plastforbruket, sier Lia, og forklarer hvorfor plast gjenvinning er så viktig:
– Resirkuleringen innebærer nemlig at man lager et lukket kretsløp for plastråstoff. Dermed hindrer man råvaren fra å havne på avfalls haugen. Det gir 80 prosent mindre bruk av energi og 90 prosent reduksjon i CO2-utslipp, sammenliknet med bruk av ny plast.

 

«Med bedre rammer vil norsk industri kunne bli markedsledende innen plastgjenvinning»

Trond Lia, Administrerende Direktør

 

Rivende utvikling

Kommersiell plastgjenvinning er blitt gjort i kun drøyt 20 år. I løpet av disse årene har bransjen vært gjennom en rivende utvikling når det gjelder innsamlingsordninger og teknologi. I Norge gikk myndighetene og plastindustrien sammen om et spleiselag i 1994. Da ble Folldal Gjenvinning opprettet, med landets første gjenvinningsanlegg for plast. Norfolier GreenTec var allerede den gangen en erfaren plastbedrift.

– Vi så potensialet for gjenvinning, og tok over eierskapet av gjenvinningsanlegget i 2009. Siden den gang har vi satset stort på våre to anlegg: Gjenvinningsanlegget for plastfolie i Folldal og produksjonsanlegget for avfallssekker på Notodden, sier Lia.

Bruker kun brukt plast

Gjenvinningsanlegget i Folldal mottar brukt plastfolie fra norsk industri, handel, landbruk og husholdninger. Plastfolien gjenvinnes til plastråstoff, som eksporteres til andre europeiske land og erstatter bruken av nytt plastråstoff. Norfolier GreenTec er den første og eneste plastgjenvinneren i Norden som er EuCertPlast-sertifisert.

– Målet med sertifiseringen er å gi bedre sporbarhet på innsamlet brukt plast, samt å forbedre kvaliteten på resirkuleringen og handelspraksisen for plastavfall.

Også produksjonen av avfallssekker på Notodden, vitner om at kvaliteten på plastråstoffet holder svært høy klasse. I produksjonen brukes nemlig kun plast som er gjenvunnet i Folldal. Det vil si at Norfolier GreenTec ikke kjøper ett gram ny plast.

– Vi vektlegger kvalitet, og det bidrar til at våre plastsekker anses som de beste i sitt slag på markedet. Vi er da også veldig stolte av at de er Blaue Engel-merket, som er verdens eldste miljø merkeordning, og Tysklands offisielle miljømerkingsstandard, sier Lia.

Comment